A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.

Petri Lehikoinen (1940-2001)

I got the sad news that Petri Lehikoinen had passed away just a few days before Christmas. Petri was born in 1940 and took his teacher exam in 1963 and became phil.cand. in 1971. He studied music and music therapy in California 1971 – 72 and wrote the book Parantava Musiikki (Music heals) in 1973. This marked the start of the development of music therapy in Finland.

The first time I met him was at the first Nordic music therapy conference in Helgenæs, Denmark, in 1969. We continued our contact at the follow-up conference at Nymoen, Norway the next year. The 1971 Nordic Congress of Mental Retardation was the first major event in which research projects based on music therapeutical ideas were presented in an interdisciplinary forum. At this conference other pioneers in development of Scandinavian/Nordic music therapy participated: Frode Bavnild, Carlo Svendsen, Claus Bang and Orvar Thorsrud. Petri undertook the academic responsibility of the work of the practitioners of that time and passed the necessary exams in order to lay the foundations for formalising the academic education of music therapists in Finland. The summer seminars at Jyväskylän Kesä became wells, from which we could drink ideas and meet each other for exchange of ideas and experiences. Both the Sibelius Academy (1978) and Jyväskylä University (1984) facilitated studies and academic degrees for music therapists – the first Nordic institutions that included music therapy in an academic line of studies – all because of his pioneering ideas and work.

Petri Lehikoinen was present when the music bath was presented at the first international symposium for Music in Medicine in Lüdenscheid 1982 and at the world Congress of Music Therapy in Genova 1985. From there on we cooperated very closely in developing the theoretical foundation for Vibroacoustic Therapy (VAT) based on the music bath ideas. We cooperated as a team in the introduction and development of music therapy in Estonia, at Tallinn Pedagogical Institute, in the late 1980-ies. By and by, the focus was on sound furniture, and he and his co-partners
in Finland and USA developed their own concept named Physioacoustic Therapy during another stay in USA in 1990-92.

Petri Lehikoinen was interested in all aspects of the functional use of sounds and music also as they are found in indigenous groups around the world, and became an expert on the special throat song and overtone singing of the Tuva people in Russia. He was much used as a lecturer at many academic and educational institutions in Europe, and was one of the founders of the Finnish Society for Music Therapy in Finland 1973. At the time of his death, he was professor of music therapy at the Sibelius Academy in Helsinki. Another of the great pioneers of Nordic music therapy has left us. Peace over his memory!

January 2002,
Olav Skille

Like før jul kom den triste meldinga at Petri Lehikoinen døde 13. desember 2001. Petri var født i 1940, tok lærereksamen i 1963 og ble fil.kand. i 1971. I 1971-72 studerte han musikk og musikkterapi i California og han utga boken Parantava musiikki (Musikken helbreder) i 1973. Dette var begynnelsen på utviklingen av musikkterapi i Finland.

Jeg møtte ham første gang på det første musikkterapisymposiet på Helgenæs i Danmark i 1969 og vi fortsatte kontakten i oppfølgingssymposiet på Nymoen i Norge året etter. Under den nordiske kongressen for psykisk utviklingshemming i Tammerfors i 1971 opplevde vi for første gang at det ble presentert forskningsprosjekter med rot i musikkterapeutisk tenking. Der deltok også de mest sentrale personene i nordisk musikkterapi på den tiden, Frode Bavnild, Carlo Svendsen og Claus Bang. Petri tok den akademiske konsekvensen av praktikernes arbeid og tok først de nødvendige eksamener for å bli kvalifisert til å begynne arbeidet med å få formalisert arbeidet med å legge grunnen for akademisk utdanning av musikkterapeuter i Finland. Sommerseminarene i Jyväskylän Kesä ble brønner der vi kunne møtes og utveksle ideer og erfaringer, og etter hvert ble det mulig å avlegge eksamen i musikkterapi både ved Universitetet i Jyväskylä (1984) og ved Sibelius-akademiet (1976). Hans pionerarbeid på dette feltet førte til at Finland var det nordiske landet som først fikk en yrkesutdannelse for musikkterapeuter og beskyttelse av yrkestittelen.

Petri Lehikoinen var med da det første musikkbadet ble presentert under den 5. verdenskongress i musikkterapi i Genova i 1985 og vi samarbeidet nært med å utvikle det teoretiske grunnlaget for det som etter hvert ble kalt Vibroakustisk Terapi (VAT). Vi samarbeidet tett med Tallinn Pedagogiske Institutt omkring utviklingen av musikkterapi i Estland på slutten av 1980-tallet. Oppmerksomheten ble etter hvert konsentrert omkring utviklingen av lydmøbler, slik at han og hans samarbeidspartnere i Finland utviklet et eget konsept under navnet fysioakustisk terapi som ble utviklet under et nytt USA-opphold i 1990-92.

Petri Lehikoinen var levende interessert i funksjonell bruk av lyd og musikk slik den blir brukt hos naturfolk rundt i verden. Han ble ekspert på den spesielle strupesangen til Tuva-folket i Russland. Han ble helt til det siste mye brukt som foreleser ved læreinstitusjoner i Europa, og var en av stifterne til det finske musikkterapiforbundet i 1973. Ved sin død var han professor i musikkterapi ved Sibelius-akademiet i Helsinki. Enda en av de store pionerene i nordisk musikkterapi er gått bort. Jeg lyser fred over hans minne.

January 2002,
Olav Skille

Comments are closed.