A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.

Musik & Demens. Musikaktiviteter og musikterapi med demensramte

br2002_024Ridder, Hanne Mette Ochsner (2002). Musik & Demens. Musikaktiviteter og musikterapi med demensramte. Formidlingscenter Nord: Aalborg.

Reviewed by Randi Rolvsjord

Geriatrien som musikkterapeutisk arbeidsfelt er et felt med et stort potensial for utvikling. Særlig tror jeg at musikkterapeutene med sin kompetanse kan spille en viktig rolle i arbeidet med demensrammede. Dette fordi musikken ser ut til å representere unike muligheter for mellommenneskelig kontakt, kommunikasjon, kognitiv og motorisk stimulans, og emosjonell berøring for mennesker som er rammet av demens. Til tross for dette har det i Norge vært meget vanskelig å få etablert stillinger for musikkterapeuter innen geriatrien. En mulig forklaring på dette kan være at aldersinstitusjonene lenge har slitt med trange økonomiske rammer, noe som igjen har resultert i et overbelastet pleiepersonell. I en slik situasjonen har det vært vanskelig for aldersinstitusjonene å finne økonomiske ressurser til tiltak som man ikke har dokumentert effekten av, og som man heller ikke er overbevist om vil kunne avlaste det hardt belastede pleiepersonell.

Med dette som bakgrunn er Hanne Mette Ochsner Ridders bok om musikkens betydning i arbeid med demensrammede et etterlengtet tilskudd til faglitteraturen knyttet til feltet musikk og demens. Forfatteren presenterer i Musikk & Demens en rekke musikkaktiviteter, forskningsresultater og teorier om musikk og demens. Langt på vei tenker jeg at denne boka nettopp dokumenterer og presenterer bruken av musikk med demensrammede på en slik måte som kan gjøre det mulig å få til større satsninger på bruk av musikk og musikkterapi dementomsorgen i de nordiske land.

Boken har fått en tredelt form. I første del presenteres selve musikkaktivitetene. De aktivitetene som presenteres er aktiviteter som er benyttet på danske aldersinstitusjoner av musikkterapeuter eller pleiepersonell (allsang, musikklytting, musikk og bevegelse, improvisasjon, sang i enetime med musikkterapi, musikk til pleie etc.). Aktivitetene presenteres meget ryddig der det først gjøres rede for grunnprinsipper og setting og deretter gjennomføring av aktivitetene. Presentasjonene er etterfulgt av kortere diskusjoner og en gjennomgang av forskning som er gjort i forhold hver enkelt type musikkaktivitet. I diskusjonene omkring aktivitetene og de forskningsresultater som foreligger viser forfatteren en kritisk holdning som sammen med en fornuftig hverdagslogikk setter forskningen inn i et interessant perspektiv. Eventuelle kontraindikasjoner og bivirkninger etterspørres der disse ikke synliggjøres i forskningsresultatene.

I del to presenterer og drøfter forfatteren teorier som skal gi bakgrunnskunnskap til å kunne forstå på hvilken måte bruk av musikk kan ha en terapeutisk effekt med demensrammede. Forfatteren har maktet å presentere tildels meget komplisert stoff på en meget leservennlig måte. Den teori som presenteres er tydelig informert om nyere forskning omkring demens, og om hvordan musikk prosesseres i hjernen. Det forvirrer meg imidlertid litt at denne teoretiske delen av boka stadig blir en veksling mellom presentasjon av grunnleggende teori, mens andre temaer berøres mere som en videre presentasjon av musikkterapiens metodikk. Jeg savner for øvrig i dette teoretiske grunnlag perspektiver på musikk som kulturuttrykk; sammenhengen mellom musikk og identitet, de eldres musikkulturelle kompetanse eller betydningen av å ta del i eller eie et kulturelt liv.

Del tre er en systematisk gjennomgang av publisert materiale omkring betydningen av musikk med demensrammede. Her legges et omfattende litteraturstudium til grunn og dokumentasjonen er systematisert på en meget ryddig og lesbar måte. Gjennomgangen og systematiseringen av dokumentasjonen tydeliggjør for det første at effekten av bruk av musikk i arbeid med demensrammede allerede er rimelig godt dokumentert. Samtidig synliggjør fremstillingen problemer ved tradisjonell effektforsking og understreker behovet for videre forskning. Det materialet som er lagt til grunn for den systematiske gjennomgang omfatter 73 undersøkelser med i alt 800 demensrammede personer. Forfatteren konkluderer med at materialet entydig peker på at musikkaktiviteter og musikkterapi med fordel kan trekkes inn i demensomsorgen. Musikken kan ha en tjenlig effekt relatert til det kommunikative, fysiologiske , kognitive og sosiale områder.

For musikkterapeuter som arbeider med demensrammede fungere Musikk & Demens både som en idè-bank i forhold til aktiviteter og arbeidsformer og som en samlet og systematisert dokumentasjon for dette arbeidsfeltet. Boka er et glimrende bidrag til litteraturen om musikk og demens, og det er absolutt på tide at vi har fått en bok om dette på et nordisk språk. Boka er imidlertid ikke en lærebok i musikkterapi relatert til arbeidsfeltet musikk og demens. Til det synes jeg den ikke er grundig nok i sin beskrivelse av de enkelte aktivitetene og utforsker ikke nok de mulighetene en musikkterapeut vil kunne benytte seg av i aktivitetene. Til gjengjeld presenteres aktivitetene slik at jeg tror både musikkterapeuter og andre som benytter musikk i arbeidet sitt vil bli inspirert til å fortsette med dette, og til å prøve ut nye måter å benytte musikk på i arbeidet med aldersdemente.

Musikk & Demens henvender seg derfor til en sammensatt lesergruppe, og bokas inndeling gjør den tilgjengelig for lesere med ulike forhåndskunnskaper om musikk. Den første delen er lettfattelig og kan fungere som en idè-bank for alle som kan tenke seg å gjøre bruk av musikk i sitt arbeid med demensrammede, mens del to forutsetter noe forhåndskunnskap, eller i alle fall en stor interesse for å fordype seg i og forstå mer om hvordan musikken kan ha en positiv virkning i demensomsorgen. Den tredje delen henvender seg først og fremst til lesere med forhåndskompetanse for og interesse for forskning. På denne måten har forfatteren maktet å lage en bok som kan leses med stor interesse av så vel hjelpepleiere og aktivitører som musikkterapeuter, musikkterapiforskere og leger.

Comments are closed.